Dommer, jury og bøddel



 

Her på benken bruker vi stopp, sitte å høre på elva klukke, beveren har bygd en da under brua slik at det er et lite fossefall Eli og liker å høre lyden av. Det blir som å høre små stemmer fra under brua. Det er her jeg håper vi på nytt kan sitte å kose oss på morgentur med Vamp.

Jeg hentet som jeg fortalte Eli heim i går  for at viskulle til Hamar Sannerud Sykehus for å finne ut mer om hennes sykdom ( alzheimer ) Vi fikk den beste natten vi har hatt på lenge, pillen hun skule få sovehjelp av den glemte vi. Hun sovnet på min arm kl.21.30 og vi våknet ikke før kl.07.00 idag. Det er ikke mulig å beskrive de 2 timene jeg tror jeg brukte på å lytte til pusten hennes og se på hennes ansikt. Fra før er Eli en vakker kvinne og nå var hun enda vakkrere. Jeg sovnet med håp om en ny framtid for hun var på ny trygg på min arm.

Sannerud Sykehus er for oss håp, hun har alltid likt seg der så å pakke bagen på ny å dra dit var noe vi ønsket begge. Å få hjelp mot den onde i hennes hode var det vi tenkte på med Sannerud. Jeg gjorde en feil jeg aldri tenkte på før det var forsent, jeg sa vi skal bli der en tid..............vi........

For Eli var vi henne, Vamp og jeg, den fella gikk jeg rett i så når hun til slutt skjønte at det kun var henne som skulle være der uten Vamp og meg da fikk hun panikk. Det ble så vondt at jeg greier ikke beskrive det. Jeg hentet henne for at hun skulle hjem, reist bort og satte henne igjen da hun vill være hos meg, det var den vondeste dagen i mitt liv. År med tillit blåst bort, jeg prøvde å fortelle henne at det var for oss jeg gjorde det. Hun oppfattet det som at det var for å bli kvitt henne. Jeg ble dommer, jury og til sist bøddelen.

Som en bøddel er det jeg føler meg akkurat nå for jeg har gitt bort det jeg har elsket mest på denne jord. Jeg er ikke hos henne når hun har det vondt som nå. Jeg tror aldri jeg blir glad igjen. Jeg gjør alt for Eli, men nå lot jeg henne være igjen. 

Jeg håper bare at det var verdt det.

 



 

 

 

6 kommentarer

Heidi

11.01.2017 kl.01:30

Jo Atle, du skal få se at det var verdt det! Du skal også få oppleve å bli glad igjen, dammen med ❤ditt. Mange gode tanker sender jeg deg herved 🌹

suttung

11.01.2017 kl.16:59

Heidi: Ja det er verdt det for nå er vi igang endelig ??

Tine

11.01.2017 kl.01:36

Jeg tror også det var og blir verdt det🌺 Og du vil bli glad igjen🌺

suttung

11.01.2017 kl.17:00

Tine: Jeg så ikke det igår, men å fryse litt å bli bløt i regn / sludd sammen med Vamp idag gjør at jeg ser klarere.

Agnethe

16.01.2017 kl.19:05

Uff, forferdelig vondt å lese, men flott du er så åpen. Mulig at du hjelper mange andre som sliter med de samme vonde tankene. Håper dere får mange gode dager som overskygger litt av det vonde.

suttung

16.01.2017 kl.19:37

Agnethe: Tusen takk for at du leser da føles det som at jeg ikke er så aleine.

Skriv en ny kommentar

suttung

suttung

64, Eidskog

Jeg er nokså anonym med få gode egenskaper, men en har jeg, en vilje av stål. Det handler mest om gullhjertet mitt som har fått diagnosen Alzheimer og om hvordan vi takler veien inn i det ukjente. Kjærligheten til min kjære Eli er den jeg blogger om.

Kategorier

Arkiv

hits