Fordi jeg elsker deg 💓

 

Jeg kom over et delt artikkel på FB om en mann som hadde skrevet noe til sin alzheimersyke kone. Det fikk meg til å tenke på den tiden Eli var på Sannerud alderspsykoatri utredningsenheten. Det var en vond tid for hun fikk bare en natt hjemme mellom det at hun var på Helsetunet 2A og innleggelsen på Sannerud. Den natten sov hun helt rolig og så lenge at jeg måtte vekke henne når vi måtte dra. Den natten sov jeg ingenting og lurte meg ut av senga og skrev et brev til henne som jeg plastet. Det tok jeg med sammen med alt hun trengte til oppholdet. Når vi hadde pakket ut der oppe la jeg det på nattbordet hennes. Jeg sa ingenting om det for jeg ville ikke at hun skulle vite at jeg ikke kunne bli der. Det er min vondeste opplevelse i livet å måtte reise fra henne der for det føltes som om jeg forlot en hjelpeløs person i ytterste nød. Jeg kommer alltid til å huske det. De neste par nettene sov jeg ingenting og glemte å spise. 

Første gang hun ringte sa jeg til Eli at det ligger noe i nattbordsskuffen din les det. Hun leste høyt til meg i telefonen og vi gråt begge. Eneste hun sa var " da skal jeg hjem igjen, jeg er så glad i deg " Det ble mange ganger hun leste høyt til meg far brevet mellom 10/1 og 23/1 og hver gang gjenntok hun " da skal jeg hjem igjen, jeg er så glad i deg " Etter hvert som tiden gikk og løftet om at " imorra kommer blir det " ble ordene til slutt mer som et spørsmål. Det å måtte heile tiden avgi en gal forklaring er noe av det verste som finnes. Nå er den tiden over, men det gjorde vondt både i sjel og sinn når jeg leste den delinga på FB. Helt ferdig med tiden fra november 16 fram til slutten av januar 17 blir jeg nok aldri. Når jeg prater om det med noen så åpner det sår som aldri vil gro. Jeg vet at det var nødvendig å gjøre det jeg gjorde vi ville aldri klart oss uten, men det sitter fast i mitt hode uansett. Nå prøver vi å bygge oss et nytt liv med de forutsetninger vi har og det hender jeg glømmer sykdommen. Det er ikke for så veldig lenge for plutselig ser hun et nytt hus etter vegen.....................som ble byggd for 10 år siden. Vi lever, vi har det bra og Eli sier hun er akkurat som før til alle, men jeg merker hver dag den store forskjellen. Det er bare å jobbe på, begynne på nytt da ting ikke går og utvide litt når ting går bra. 

I hodet mitt sår mine egene ord og lyser mot  meg hver gang jeg tror jeg må gi opp.

 

Fordi jeg elsker deg 💓 ...............

 


#blogg #helse #alzheimer #sorg #kjærlighet
 


 

14 kommentarer

stavangerinmyheart

17.03.2017 kl.20:22

Så herlig innlegg...... Ønsker dere en fin kveld.

suttung

17.03.2017 kl.20:28

stavangerinmyheart: Tusen takk.

Ina

17.03.2017 kl.20:34

Hei. Så fint brev du skrev til kona di. Lurer på hva som gjør at hun er mye bedre nå? Er det nye medisiner, bytte av medisiner ? Har hun blitt sjekket mtp om hun har for høyt trykk i hodet slik at hun evt kan bli bedre ved å få innlagt dren?

suttung

17.03.2017 kl.20:50

Ina: Ja si det. Hun får Ebixa 20mg og Remeron 30mg 1/2 tablett , men den er litt for angst/sove. Ellers får hun kokosolje sammen med en brustablett Berocca, Q10 og gurkemeie. Kanskje så enkelt at alt er tilpasset hennes tempo og det at vi jobber systematisk med å forbedre ting. Jeg tror på det vi driver med for jeg ser jo henne hver time i døgnet.

Ina

17.03.2017 kl.20:48

Sjekk her: https://www.abcnyheter.no/nyheter/2008/11/21/78082/operasjon-kurerer-demens

Mener ikke å gi falsk håp, men her i Norge er det ikke mange leger som er obs på dette.

suttung

17.03.2017 kl.20:54

Ina: Har lest den, men det er ingen tegn til det på MR bildene og der hadde jo det vært synlig. Det er også 4 tilfeller i hennes familie.

Ina

17.03.2017 kl.21:11

Ok. Hør med legen for sikkerhets skyld da jeg er usikker på om de kan utelukke det helt hvis det ikke er tatt ryggmargstest for å måle trykket

suttung

17.03.2017 kl.21:15

Ina: Skadene på hjernen var det nok ikke til å ta feil av og de syns veldig klart på MR bildene.

Heidi

17.03.2017 kl.21:44

Jeg er en av de som har delt brevet fra den altzheimersyke mannen til sin kone, jeg tenkte på dere - brevet du skrev er jo det samme... bare fra mannen til den altzheimersyke kona 💞

Jeg tror fast og holdent på at det du har jobbet med er grunnen til at Eli nå er såpass oppegående som hun nå er igjen. Du har terpet og terpet der andre har gitt opp, du gir ikke opp. Fordi du elsker Eli, fordi du vet at Eli elsker deg 💕

suttung

17.03.2017 kl.22:01

Heidi: Jeg tror også at Ei er blitt bedre fordi vi har gått ned til makronivå i detaljer. Det har gitt henne en tryggehet. Jeg tror nok Ebixa har gitt en virkning også, men vi har tatt bort alt som gjorde kaos. Vi får se den 4/4 for da blir det opp til Hamar for oppfølging. Jeg har klokketro på det vi driver med, men det må jeg jo ha.

Stine Jensen

17.03.2017 kl.22:44

Igjen et sterkt innlegg - for en kjærlighet <3

suttung

18.03.2017 kl.09:40

Stine Jensen: Tusen takk ??

maiken

18.03.2017 kl.03:33

Nydelig skrevet, og noe håndfast i den situasjonen dere var i.

Alt som er forutsigbart, helt til små, små detaljer er viktig nå. men det vet du helt sikkert.

Det er du som har lært deg hvordan leve med henne og Alzheimer...

Hun henger med, og forutsigbarhet kommer til å være det viktige lenge for dere.

Fousigbarhet = trygghet, og det er det hun trenger mest....

suttung

18.03.2017 kl.09:39

maiken: Det er de små detaljene jeg går etter. Det er akkurat som du sier. Takk til deg ??

Skriv en ny kommentar

suttung

suttung

64, Eidskog

Jeg er nokså anonym med få gode egenskaper, men en har jeg, en vilje av stål. Det handler mest om gullhjertet mitt som har fått diagnosen Alzheimer og om hvordan vi takler veien inn i det ukjente. Kjærligheten til min kjære Eli er den jeg blogger om.

Norske blogger suttung

Kategorier

Arkiv

hits