Vi hadde drømmer.



 

Hun var trøtt ikveld gullhjertet mitt, men så har vi brukt det meste av dagen utendørs og frisk luft blir man trøtt av. Hun sovnet kl.20 og det er jeg fornøyd med for da blir det en 10 timer med søvn på henne og da er hun uthvilt på morran.Hun har alltid trengt mer søvn enn meg. Det er litt kos å høre henne puste rolig samtidig som Vamp gir fra seg golyder der han sover ved beina mine. Før kunne det være litt surt at hun sovnet slik, men nå føles det bare godt.

Jeg klarte ved en feil å dele på FB artikkelen som sto i nettavisen, sol og glåmdalen og det var alt annet enn koselig. Det ble en påminnelse om hvordan det var. Det med media er noe jeg nå har lært. Dårlige nyheter om kaos vil de ha for hvor er de nå når je styrer hverdagen på detaljenivå for at Eli skal ha det best mulig og kunne få tilbake gamle ferdigheter. Jeg sa ja fordi jeg trodde det ville være til fordel for den gode sak. Javel, jeg har lært noe så nok om det.

Når du ser oss så tenker du at hun er jo helt som før, men ingen med Alzheimer blir det. Når hun skal fylle i badekaret så er hun ikke sikker på hvem kran som er den varme, vi har ikke rød og blå prikk på armaturen så hun spør meg. Den til venstere er den varme. Samme hver kveld. Det ser ikke du. Du kan gjøre ting uten å tenke, det kan ikke hun for det har hun glemt. Alt her hjemme har vi trent inn på ny hun må ikke ha bare to bukser for å bestemme hvem hun skal ha på. Hun kan velge sjøl fra alle hun har akkurat som du. På Sannerud kunne hun ikke ha klærne sine for da skiftet hun heile tida. Nå har hun lært seg på ny å velge. Vi har vært heldig fordi vi hadde planlagt sammen hva vi skulle gjøre og den planen følger vi nå, kun en ting er forskjellig, hun husker ikke noe av det. 

Vi hadde drømmer Eli og jeg, alle har vi gitt opp fordi vi måtte finne en ny måte å leve på. Jeg håper ikke du må gi opp alle dine drømmer. Jeg ga opp alle mine for at Eli skal få beholde sine. Den eneste drømmen hun har er å få leve sitt liv her som hun hører heime. Det er godt å få være den som skal sørge for at det forblir slik. Det er godt å se smilet i det ansiktet der det før var tårer. Tross alt så vokser vi oss sterkere dag for dag. Det å få se at vi lykkes med det jeg trodde på er en stor opplevelse. Medisiner til tross vi hadde aldri klart dette om vi hadde slått oss til ro med det. 

 


#blogg #alzheimer #helse #kjærlighet #omsorg
 

 

 

 

6 kommentarer

Her ser man igjen at alt er min skyld og at flere anonyme kolleger stalker meg. Mine påstander "oppleves" å ikke stemme?? Hva med å heller undersøke fakta og dokumentasjon i saken?? De bygger alt på egne følelser.....for en kjerringklubb.

suttung

18.03.2017 kl.21:13

Laila Monica Nikolaisen (JEG E:
Velkommen tilbake jeg er ikke sikker på hva du mener, men .......
Takk om du leste innlegget mitt.

Heidi

18.03.2017 kl.22:46

Jeg skjønner at det blir å rive opp sår når du leser fra artikkelen som sto både på nett og i Glåmdalen, men jeg syns faktisk (som sagt før) at det var og er fabelaktig av deg/dere å stå frem slik. Mange vil komme opp i din/deres situasjon, og ved å ha lest om dere, faktisk ha litt i ryggsekken allerede. Det ville vært fint med en oppfølger nå, slik at alle som ikke er inne og leser bloggen din kan se hva du har utrettet for deg og Eli. Selvfølgelig er hun ikke som før, hun vil aldri bli frisk igjen dessverre, slik er denne sykdommen, men hun fungerer greit hjemme nå. Dette hadde du vel strengt tatt ikke trodd på selv da du ble intervjuet den gangen. Jeg er utrolig imponert over dere begge to 💕

Ønsker dere ei riktig god natt. Klem fra Heidi.

Hva du Laila Monica over her mener forstår ikke jeg... kan du ha kommentert på feil blogg?

suttung

19.03.2017 kl.08:26

Heidi: Litt tungt Heidi, men jeg tåler den for som du sier det kommer andre etter oss. Media er nok ikke så veldig lysten på gode nyheter med mindre noen vinner i lotto.
Så var det Laila Monica som best kan sammenlignes med et nettroll i en litt snillere versjon. Hun holder på slik, men er en god indikator på at bloggen min går bra ellers hadde jo ikke hun fått publisitet. Jeg kan sperre henne fra kommentarfeltet, men det skal være åpent for alle her. Folk må få lov å ytre seg.

Heidi

19.03.2017 kl.11:23

Atle, er du sikker? Jeg tror virkelig deres historie ville være av interesse for det rette familiebladet jeg...

suttung

19.03.2017 kl.13:22

Heidi: Tror vel kanskje ikke det for dette med demens er noe som ikke prates så mye om. Men det skulle vært moro vært på bloggtoppen ei stund så Krok og hjelperne hans hadde fått penger i kassa til den jobben de gjør lokalt. Å så har vi jo den stengte avd. med 20 tomme plasser jeg gjerne skulle sett ble åpnet. Media er makt, men her er det mest trivielle ting som trekker lesere. Vi drømmer om å kunne gjøre noe Eli og jeg.

Skriv en ny kommentar

suttung

suttung

64, Eidskog

Jeg er nokså anonym med få gode egenskaper, men en har jeg, en vilje av stål. Det handler mest om gullhjertet mitt som har fått diagnosen Alzheimer og om hvordan vi takler veien inn i det ukjente. Kjærligheten til min kjære Eli er den jeg blogger om.

Norske blogger suttung

Kategorier

Arkiv

hits