Når det først blir tomt.

God morgen 🌺 Når jeg først blir tom i hodet så blir det så til de grader tomt og det blir nærmest ekko der inne som tankene blir født. Før på den bloggen jeg hadde da var ting enklere for på jobben ute i skogen ble tankene til der Vamp og jeg satt alene med sekken vår. Ensomheten i jobben ga mye tanker om så mangt. Det gikk å undre seg over hvorfor konglene på grana vokser nedover eller hvorfor mange tror at maurtua ligger på sørsida av et tre. At noen leste det og til og med flere enn nå er vel en gåte. Det er mye vanskeligere å finne ord nå for nå er jeg ikke aleine, men ensom.

Ensom kan man være i en folkemengde fordi man ikke har noen å dele tanker med eller ha den gode samtalen med.

Det er vel noe jeg tenker jeg deler med flere som har fått snudd livet sitt oppned. Tunge dager er vel det som nære pårørende til mennesker i forandring alle har. Du blir sittende fast i det som var samtidig som du må godta det som er. Alle forandringer skaper smerte hos den som forandres, denne skaper smerte hos de rundt. Slik er det med alzheimer/demens.

 

Valmuens forandring fra knopp til blomst er vakker, men vet vi om den medfører smerte ? Lite vet vi om den's liv fra knopp og til den dag knoppen blir til blomst. En ting vet vi og det er at resultatet blir vakkert. Vi kan nyte forandringen.

Du og jeg som sitter der vi sitter og ser på forandring hos vår nærmeste ser ikke noe vakkert, det vi ser er en forsmak på håpløshet og ensomhet. Heile tiden er vi på leiting etter noe som skal gi oss et tegn på at forandringen er vakker. Den kommer aldri og vi må ta til takke med små øyeblikk når tåkesløret letter. Kanskje nå idag kan du få den gode samtalen når tåkesløret letter, men nei ikke i dag heller. 

Rutiner, disse forbanna tingene i riktig rekkefølge som alltid sporer av og som du da med kjærlig hånd og varme ord må få inn på skinnene igjen. Det er samme rutiner du prøvde å gi dine barn og som de lærte seg å huske, men en ting er forskjellig, nå blir de alle glømt sjøl om du hver eneste dag viser de på ny. De gamle blir alltid til nye samme hvor mye du legger sjelen i det. Hvorfor lar du din hverdag bli så tung og vanskelig.

Fordi du elsker og fordi du ikke kan slutte å elske. Det er livet ditt du tar i hånden når du går og dere går den tunge vegen mot tomheten og det store intet sammen, fordi du elsker. Det er og blir din straff for kjærlighet, kjærligheten pris er høy.

 



 



 

 

 

13 kommentarer

Eva

16.06.2017 kl.08:58

Dette var sårt å lese. Jeg har kjent på ensomheten selv. Og fra tid til annen gjør jeg det fortsatt. Egen sykdom kan også skape ensomhet. Det er nok av dem som bryr seg, men likevel kan man føle ensomhet i en stor gruppe like mye som alene. Det handler litt om hvor mye man blir forstått. Eller rett og slett, mangel på forståelse, fordi det ikke var selverfart.

Så jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, selv om utgangspunktet ikke er helt likt.

Ønsker deg gode dager til tross, og håper at ensomheten fordufter i andre gleder :)

16.06.2017 kl.09:07

Du har en gave som få av oss menn har du kan utrykke deg i bilder og ord å gi meg som leser noe unikt, følelsen av å være der. Det er i de sterkeste slikt bor og jeg har kjent deg i mange år som det. Sterk, uredd og oppofrende.

dvergpinschere i mitt hjerte

16.06.2017 kl.09:27

Det er trist å lese..men jeg håper du, dere bare er inne i en dal, og at dere kommer dere opp snart! For livet går i bølgedaler..Selvfølgelig får du aldri tilbake det du hadde..men hvem har garanti for det?? Livet kan snu seg på mange måter for mange...Da gjelder det å stake ut en ny vei.. Ikke lett..men nødvendig.. Stå på! Dere klarer dette! Håper dagen deres blir fin!

Heidi

16.06.2017 kl.09:58

Sårt å lese, men likevel gir du meg mye også i dag. Det å være ensom alene er faktisk bedre enn å være ensom sammen med... den har jeg følt selv 🍀

Du gjør en lukket valmue så spennende og vakker, og du viser den i full blomst - nå aldeles nydelig. Du får meg til å tenke på mennesket, like forskjellig som blomstene på vår jord, noen er lukket (og forblir lukket) men med riktig behandling slår ut i full blomst og blir nydelig. Skaper glede og smil 🌼🌺🌸

Ha en god dag begge to ❤️

karidansen

16.06.2017 kl.11:05

Sjøl om du sier at du er tom i hodet, så får du virkelig satt ord på dette - på ditt likefremme, ærlige vis! Det treffer leseren, og denne måten å dele på er dessverre mangelvare - i alle fall etter mitt syn. Vi skal vise glansbildet, den polerte overflaten.Ja, prisen for kjærlighet kan være høy, men hvordan blir livet om vi bare pansrer og og beskytter oss? Jeg har nok til dels valgt å gjøre det. Ikke fordi jeg har opplevd å miste partneren gjennom sjukdom/død, men fordi forholdene har gjort vondt på andre vis. DET er heller ingen god løsning på sikt. Det sies at det "Gjør ondt nær knoppar brister". Om valmuen opplever "fødselen" som smertefull er ikke godt å vite, men den er vakker både i knopp og i blomst..... <3

Kjersti

16.06.2017 kl.11:07

Hei

Dette var sårt å lese......har selv en dag med mye tanker om mine nærmeste ...og jeg forstår deg veldig godt ... stå på ❤ 💐🏵

Eva

16.06.2017 kl.11:13

Finner inga ord idag , vet vad du går igenom ,man är aldrig så ensam som när man är ensam i tvåsamheten .skickar en styrkekram

FruSnupp

16.06.2017 kl.11:27

Et ærlig og fint innlegg, ensomheten kan være så mye og ikke alltid like vond, men den er der uansett. Min mor sa det så fint da hun ble sykere og sykere, min ensomhet er det ingen andre som forstår for de glemmer den like fort som de føler den, det var tankene til en dame som i dag ikke kjenner igjen noen av sine nærmeste.

Ha en fin fredag :))

Marit

16.06.2017 kl.13:03

Ensomheten ja .. den kommer i mange former. Har hilst på den noen ganger i løpet av livet. Men ikke på samme måte som deg da. Du skriver veldig godt. Veldig, veldig godt. Jeg liker å lese ordene dine, både de glade og de mindre glade. Det får meg til å sette ting litt i perspektiv. Tenker vel at jeg ikke har rett til å klage og sutre så mye over livet mitt ... blir litt flau innimellom. Men så tenker jeg også at dette er min sorg, og selv om den ikke kan måle seg med din, så er det ille nok for meg likevel. God fredag til dere. <3

Torunn

16.06.2017 kl.14:51

Tomt eller overfylt... vet ikke hva som er verst (eller best), jeg...

Åh - valmuer er nydelige!

Ha en fin dag videre, dere. Ta vare.

maiken

16.06.2017 kl.17:12

Noe veldig viktig du setter ord på her. Håper det hjelper på følelsen når du skriver om det.

Alle som er i din situasjon eller har vært det, forstår den ensomhetsfølelsen.

Det er derfor og jeg terper på at du må ha flere hjelpere rundt deg, og ikke bli fullstendig utbrent.

Helene

16.06.2017 kl.19:48

<3 KLEM <3

Ei_heks

16.06.2017 kl.19:56

Så vakkert og sårt!

<3 -klemmmmmmmmmmm

Skriv en ny kommentar

suttung

suttung

64, Eidskog

Jeg er nokså anonym med få gode egenskaper, men en har jeg, en vilje av stål. Det handler mest om gullhjertet mitt som har fått diagnosen Alzheimer og om hvordan vi takler veien inn i det ukjente. Kjærligheten til min kjære Eli er den jeg blogger om.

Kategorier

Arkiv

hits