Vi bommer på dagene.



 

Vi fikk denne til lunsj idag og den har jeg aldri tatt bilde av før, første jeg tenkte var Sandbie, men nei det er det ikke. Noen som vet ?

Vi er litt hemmet i vår jakt på insekter for det er litt for kaldt og det er mange som ikke er her enda. Det blåser også så mye at det er vanskelig når blomstene svaier.

Idag klart vi å bomme på hvilken dag det var for jeg trodde det var onsdag, men Eli holdt orden ved hjelp av avisa og dagboka si så jeg må jo smile litt. Det burde vel være meg som holdt orden på dette da men. Dagen i dag har vært fin og vi har hatt mye moro så det er nesten så alt trøbbel i det siste har gått i glemmeboka. 

Nå har vi satt oss ned etter kveldsturen med Vamp og da begynte problemene igjen. Telefon er bra å ha, men i vårt tilfelle kunne det være greit uten for nå ringer min litt for ofte. Jeg bruker sette den på lydløs og takk og lov for at jeg gjorde det nå også for nå er jeg blitt en ukjent igjen og hun ringer etter han andre Atle i et kjør. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si for her er kun et kaos uten like og det er ikke annet å gjøre enn å håpe at det gir seg til i morgen, natten går med det er sikkert. Når hun ikke kjenner meg igjen slik som nå så blir hun så urolig og da selvfølgerlig mistenksom. Hvorfor har jeg samme tattooeringer som mannen hennes osv. Alle spørsmål og ingen svar for å svare vil gjøre et enda værre. Prøve å bytte samtalemne, gå ut av rommet og ut på badet, bli der en stund for å se om det blir bedre. Hva gjør man ??? Jeg gjør det samme om og om igjen. 

Det er ikke bare NAV som gjør tilværelsen til et slit for nå var det ikke så lett å være omsorgsperson. Fortsetter dette da vet jeg ikke riktig hva jeg skal gjøre, men da må vi finne på noe annet. 

Da får jeg ta meg en kort kveldstur alene å håpe på at hun har roet seg litt når jeg kommer inn igjen for nå går hun rundt i hele huset.

Det er ikke så enkel å være glad i et menneske når hun avviser meg så til de grader. Hun har vært så snill og god hele uka selv om hun har rotet veldig så jeg håper dette ikke er slik det skal være. Jeg må jo også ha et hjem.

 


#blogg #demens #alzheimer #omsorg #mentalhelse #helse #side2 #nettavisen
 

 

5 kommentarer

frodith

13.07.2017 kl.21:54

Uff, det høres helt grusomt ut når det blir SÅNN!! Ikke godt å vite hva man skal gjøre. Rart hvordan sinnet og hjernen kan være, og så lite vi fremdeles vet om sånne ting og hvordan endre det :-( Men jeg håper en tur hjelper litt. Lykke til <3

Anne-Berit

13.07.2017 kl.22:25

Föler så med dere. Dette må väre fryktelig vondt

Håper hjernen hennes roer seg igjen., og at dere får sove godt inatt. Btw...flott bilde👍

Sender en styrkeklem....

Pia

13.07.2017 kl.23:34

Støtter dæ i alt❤️❤️ Vi vet at du gjør alt du kan og mer enn det for mamma❤️ Takknemlige for at mamma har dæ❤️

Lillian

13.07.2017 kl.23:34

Du har tatt bilde av en blomsterflue. https://no.wikipedia.org/wiki/Blomsterfluer

dvergpinschere i mitt hjerte

14.07.2017 kl.09:59

uff..du har jammen litt å stri med..ikke godt å si hva man skal gjøre nei..men om hun ser at du svarer i telfonen når hun ringer deg?? Vet ikke hva det insektet heter..men har også fått fotografert noen av de..flotte er dem! og bildet var jo klart og flott! Ønsker deg og Eli alt godt, oghåper det snart faller tilbake i rolige former igjen..

Skriv en ny kommentar

suttung

suttung

64, Eidskog

Jeg er nokså anonym med få gode egenskaper, men en har jeg, en vilje av stål. Det handler mest om gullhjertet mitt som har fått diagnosen Alzheimer og om hvordan vi takler veien inn i det ukjente. Kjærligheten til min kjære Eli er den jeg blogger om.

Kategorier

Arkiv

hits