Hva skal jeg si om dagen?



Hva skal jeg så si om dagen idag bortsett ifra at det er fredag og helg. Helga brukte jo være et høydepunkt og fredagen i særklasse. Nå er alle dager like som de helst må være for at alt skal gå glatt og det er ikke så mye å glede seg over. Alle fremskritt vi gjorde er borte og uro preger dagene våre, i hvertfall de siste 14 dagene. I morgen er det 14 dager siden jeg begynte å merke at det ting begynte å forandre seg, først bare litt og knapt merkbart bortsett for på badet. Det handlet om at rutiner forandret seg de vi hadde slitt så mye for å få på plass. Nå er det mer meg hun ikke husker og som idag har hun spurt flere ganger om hva jeg heter. Vi har jo begynt med Sobril for å slukke litt branner og det har virket med så lite som 5mg. Det er veldig slitsomt dette at hun forveksler meg for det å unngå lange forklariger er veldig vanskelig hele tiden. Litt rart er det at akkurat nå hadde hun en telefonsamtale med en av våre døtre og jeg er sikker på at hun merket så mye, men det går jo bra når spørsmålene blir ledene. Godt i hvertfall at hun kjenner igjen dem, men det gjør hun også med meg over telefonen og om jeg går ut en 5 minutters tur, da er det meg som kommer inn igjen. 

Det er en vanskelig situasjon å være i og bedre blir det vel ikke heller. Det har vært en tung da og jeg har måttet holde igjen mange tårer for ikke at hun skal bli urolig. Det er til og fra hele tiden og vondt å være med på. Jeg trodde når jeg startet opp historien om Gullhjertet og meg at historien skulle bli lang og god på tross av sykdommen, så feil jeg tok for alt slit, tårer, prøving og feiling er mer eller mindre forgjeves. 1/2 år var det vi klarte å kjøpe oss og jeg ser jo enden på historien i det fjerne. Jeg trodde kjærlighet og haugevis med gode minner fra et langt liv sammen skulle gjøre den stor forskjellen. Det hjalp lite og nå vet jeg egentlig ikke lenger. 

Så har vi det evige problemet med medisiner når det er slik som nå. For nå er hun så fiksert på disse nå at jeg stoler ikke lengre på henne. Å legge ned i ukesdosett må jeg i hvertfall gi meg med, det får bli en dag om gangen. Kort og godt så er dette kanskje noe jeg ikke skal gjøre i det hele tatt, men da må vi ha hjemmesykepleien på besøk 4 ganger daglig slik det er nå. Da er livet redusert til å sitte å vente mellom besøkene. Om jeg tar å låser medisinene inn som jeg prøvde her for noen timer siden så er det nesten så jeg må ta med Vamp å rømme. Hun vet jo stort sett ikke hvem jeg er å da har hun jo selvfølgelig ikke så mye tillit til meg heller og det kan jeg jo forstå da. 

Jeg må ha en eller annen permanent løsning på plass før vinteren det forstår jeg jo nå. Dette går jo ikke, men så er jeg jo heller ikke villig til å gi slipp på henne. Jeg er jo glad i den Eli jeg hadde, men hun som nå spør meg over bordet mens hun blar i Se&Hør med oss i "heter du Atle også"  Hun kan ikke se at det er meg på bildet.

Det er nesten ikke til å tro.

 


#helse #omsorg #mentalhelse #alzheimer #demens #kjærlighet #side2 #nettavisen
 

24 kommentarer

frodith

14.07.2017 kl.20:46

Det er helt utrolig hvor fort dette går, og veldig vondt. Det med å få hjemmesykepleien på besøk noen ganger om dagen er slitsomt på mange måter, men det kan kanskje være litt godt også, når det er sånn som NÅ? Ønsker deg lykke til med ny natt.

suttung

15.07.2017 kl.22:00

frodith: Det går veldig fort nedoverbakke når man får demens så tidlig dessverre.

Heidi

14.07.2017 kl.21:06

❤️ Ord blir igjen fattige ❤️

suttung

15.07.2017 kl.21:58

Heidi: <3 takk.

Marion Ekeheien

14.07.2017 kl.21:12

🌹

suttung

15.07.2017 kl.21:57

Marion Ekeheien: <3 takk

Charlotte

14.07.2017 kl.21:40

Trist å lese at hukommelsen blir verre, og at hun ikke husker hvem du er alltid. Det må være tøft for deg å forklare at det er deg hele tiden. Stå på! Du gjør en god jobb for din kjære, Eli <3

suttung

15.07.2017 kl.21:57

Charlotte: Det er veldig tøfft særlig det ettersom vi har så mange år sammen, Eli var 13 så det er bare 1 år til 50 år som kjærester. Jeg prøver unngå forklaringer.

dvergpinschere i mitt hjerte

14.07.2017 kl.21:51

Trist å lese...og det må jo være så vanskelig..

suttung

15.07.2017 kl.21:54

dvergpinschere i mitt hjerte: Det er ikke så veldig festlig dette, mendet må bare gå for jeg har gitt et løfte.

Helene

14.07.2017 kl.22:44

Har ikke så mange ord å komme med, akkurat..men jeg leser innleggene og tenker mye på dere begge..sender over en haug med positive tanker og energier - hvem vet - kanskje en liten en av de, når frem til deg <3

suttung

15.07.2017 kl.21:53

Helene: De kom fram for vi er vel litt tvillingsjeler tror jeg. Du trives også best utendørs langt fra folk. <3

Ei_heks

14.07.2017 kl.23:40

Hjertet mitt verker for dere begge! Og særlig for deg som må ta kampen alene!

Mange gode tanker på vei til dere <3

suttung

15.07.2017 kl.21:51

Ei_heks: Tusen takk du gir fra deg mye varme <3

Gerberra56

15.07.2017 kl.00:25

Jeg leser din blogg fast og hjerte mitt verker for deg. Og for din Eli.

Alzheimer med ung debut er en mildt sagt en forferdelig sykdom. Har ikke ord som dekker det jeg mener om denne sykdommen. Ja, det går raskt med tidlig debut og enkelte ganger blir denne jævelskapen veldig aggressiv. Mannen min har det og det jeg har sett det siste året har skremt meg. Det er 1 1/2 år siden diagnose kom. For et år siden ble han overført sykehjem etter å ha vært akutt alvorlig syk og innlagt på sykehuset med en fysisk sykdom. Han kom aldri tilbake til nivået sitt før han ble syk og han kom ikke hjem mere. Jeg kjenner både gleden, smerten og fortvilelsen din med din Eli hjemme. Ta godt vare på hver lille glede, hver lille stund med din Eli.

Mann min er nå svært dårlig, det har kommet brått de siste ca tre uker. Fra å klare det mye selv med rettleiing, er han nå 100 % pleiepasient. Ser ut til at han har gitt opp.

Han vil ikke spise, blir bare litt drikke... Blir time for time, dag for dag...

Mye skulle jeg gjerne ha skrevet, men dette blir for åpent.

Jeg syntes det er så flott ( finnes ikke ord som dekker) alt du har gjort og gjør for ditt Gullhjerte.

Ta i mot hjelp av hjemmesykepleie, hva med multidosering? Ferdige dagspakker fra apotek.

Du må ikke ta på deg medisindelen, skriver det av erfaring. Og ja, fjern alt viktige og farlige ting.

Tenker mye på dere og tårene renner for deg! Ta vare på deg selv så godt du klarer!

Klem og gode tanker sendes!

suttung

15.07.2017 kl.21:51

Gerberra56: Takk har egentlig ikke tenkt på dette med multidosering.

Helena

15.07.2017 kl.07:29

Jeg skal ikke si hva du skal gjøre, men snakk med hjemmesykepleien om muligheter.

Ønsker dere en god helg, og sender en klem til begge to. Tenker på dere.

suttung

15.07.2017 kl.21:45

Helena: Vi har løpende kontakt og dementskoordinatorene er på jevnlige besøk takk og lov. Takk skal du ha.

Belle-Vy

15.07.2017 kl.11:44

Har heller ikke noe god løsning ...

Iallefall er det sol så håper dere får nyte dagen mest mulig 🌷🌼🌷

suttung

15.07.2017 kl.21:40

Belle: Det ble mye bra og litt lei avslutning.

Baffen

15.07.2017 kl.18:36

Vil bare si at bloggen din berører dypt og at det er både vondt og lærerikt å følge med på hvordan det går med deg og din kjære Eli. Når det nå ser ut som det går dårligere og du kanskje ikke kan ansvaret for henne lenger tenker jeg at det kan være positivt også: Du trenger tid for deg selv, uten konstante bekymringer, og du trenger å samle krefter og mot for å takle det som kommer etterhvert som sykdommen til Eli utvikler seg videre.

Jeg er imponert over din styrke, ditt pågangsmot og din kjærlighet til Eli og det livet dere har hatt sammen.

Jeg sender noen gode tanker i deres retning og håper helga også byr på noen fine stunder.

suttung

15.07.2017 kl.21:39

Baffen: For meg så er det slik st jeg er enda mer bekymret de få gangene Eli har vært med våre døttre. Da føler jeg at jeg mister kontrollen.

Ei_heks

16.07.2017 kl.00:27

Det var godt å høre! Jeg prøver i alle fall. Vi trenger å være litt snille med hverandre.

suttung

16.07.2017 kl.07:16

Ei_heks: <3

Skriv en ny kommentar

suttung

suttung

64, Eidskog

Jeg er nokså anonym med få gode egenskaper, men en har jeg, en vilje av stål. Det handler mest om gullhjertet mitt som har fått diagnosen Alzheimer og om hvordan vi takler veien inn i det ukjente. Kjærligheten til min kjære Eli er den jeg blogger om.

Kategorier

Arkiv

hits