Det ble nesten en fin dag.

Det har vært bare kos idag fra vi sto opp kl.6 og til nå. Det ser ut til at Sobril'n hjelper litt på uroen som hun har. Dagen har gått med til våre vanlige turer og litt rengjøring som vanlig. Litt ekstra koselig var det at en barndomsvenninde til Eli kom en tur og det var moro for Eli det kunne jeg se med et halvt øye. Hun var den første utenom våre barn og gode hjelpere som har tatt en tur innom på dette året. Moro å høre at barndomsminner ikke har blitt glemt. Idag har jeg faktisk ikke merket at hun har flydd avsted til den verden jeg ikke hører hjemme i før nå da begynte det igjen. En kort periode hagler det med spørsmål om hvor jeg bor, når jeg skal dra hjem til meg sjøl osv. Ettersom jeg vet at det ikke spiller noe tolle hva jeg svarer så svarer jeg ikke for da blir det nok et spørsmål og enda mer frustrasjon som da ender med sinne. Ikke slik sinne som gir noen form for handling, men jeg blir jo beskrevet i nokså ufine ordelag. Det er da jeg lurer litt på hva som egentlig ville være det beste, men som regel gir det seg fort så lenge jeg bare holder på med mitt. Så lett var det ikke nå for nå ble det igjen kaos. Det har blitt en del problemer etter at vi fikk hjemmesykepleien inn igjen for nå har jeg ikke så mye jeg skulle sagt om dette med medisinene. Før hørte hun på meg, men nå gjør hun ikke det lenger. Vi hadde en rutine på at hun tar sin medisin som jeg har lagt i dagdoset og så skriver hun ned i boka si når, hva og hvor mye hun tok. Den rutinen er nå ødelagt av en eller annen grunn og så må jeg kjempe den tilbake ellers vet ikke hun at hun har fått det hun skal ha og da får vi uro igjen.

Vi får ta opp dette med Malin når hun kommer til uka. 

Nå ble det bare stress og pes og jeg har glemt hva jeg tenkte å fortelle. Håper det lysner litt imorgen, det kunne vært moro å fortelle noe hyggelig en gang iblandt. Vi hadde gode dager før nå er det 14 dager og vel så det med noe som aldri blir hyggelig.

Sola skinner i hvertfall selv om det er en sur trekk.

 


#blogg #helse #mentalhelse #demens #alzheimer #omsorg #kjærlighet #side2 #nettavisen
 

 

 

 

12 kommentarer

dvergpinschere i mitt hjerte

15.07.2017 kl.20:18

Godt å høre at det har vært en fin dag..ihvertfall noe av dagen...må ta hvert positive tegn som et godt tegn..og glemme de dårlige fort..Ønsker dere fortsatt en god kveld! Stå på!

suttung

15.07.2017 kl.21:37

dvergpinschere i mitt hjerte: Vi får prøve lære nye rutiner imorgen. Tusen takk og ha en fin kveld.

frodith

15.07.2017 kl.20:50

Bra at det var fint på dagen hvertfall :-)

suttung

15.07.2017 kl.21:30

frodith: Veldig dumt dette for vi hadde så bra rutine på dette med medisinene hun trenger. Men en kveldstur hjelper på alt og så var det litt solskinn igjen.

beltec

16.07.2017 kl.00:42

Hei Atle

Jeg har regelmessig lest din blogg og alt du skriver kjenner jeg igjen. At hun spør hvem du er eller hvor du bor, etc. etc. er velkjent..Du er egentlig ikke Atle og det nytter ikke å be henne sammenligne den virkelige deg med et bilde av deg..

Antagelig er snakk om er et "Cap gras" syndrom som ofte rammer den nærmeste, eks. ektefelle..

Enkelt forklart har vi alle lagret et sted i hjernen det vi vet om en person. Det ligger liksom lagret i en "mappe" . Når vi så møter personen tar hjernen fram "mappa" med informasjon om personen.. Ved "Cap Gras " er imidlertid den aktuelle "mappa" tom eller forbindelsen mellom "mappa" og øynene fungerer ikke:.

Hun kjenner deg, men når "mappa" er tom vet hun ikke hvem du er. Dette er en forenklet beskrivelse som sikkert kan gjøres mer spesifikt, men uansett, er situasjonen svært vanskelig og fører til betydelig stress. For vår del fungerte Risperdal godt og problemet forsvant etter en mnd.eller to.

suttung

16.07.2017 kl.07:05

beltec: Jo det er rett det med Cap gras for det har vi jo med i diagnosen. Jeg får ta en prat med legen om Risperdal for det er veldig plagsomt dette til og fra nå om dagen. Det har vær slik et par uker nå.

Victoria Grøtting

16.07.2017 kl.03:19

Hørtes ut som en grei start på dagen. Håper du får en enda bedre dag imorgen!

suttung

16.07.2017 kl.07:02

Victoria Grøtting: Søndagen begynte kl 05.00 her, men starten er da bra. Ha en fin søndag.

Iselin Renée

16.07.2017 kl.09:46

Håper søndagen blir enda bedre!

suttung

16.07.2017 kl.18:27

Iselin Renée: Vi må jo bare prøve på det.

Marlene Ytterland

16.07.2017 kl.14:39

Hei Atle!

Jeg har titt og ofte kommentert på bloggen din, og har følgt reisen deres en god stund nå. Jeg får ikke sagt det nok over hvor stort pågangsmot du har. For en styrke. Det er så lett å se kjærligheten dere har dere i mellom, og det er vondt å lese når hun til tider ikke vet hvem du er. Grusom sykdom. Jeg håper du ser begrensningene, så du ikke sliter deg helt ut. At du tar vare på deg selv også.

Og tro meg, den er lettere sagt enn gjort. Jeg vet. Jeg har en sønn på to år med den mest severe formen for cerebral parese. Nå er jo dette to komplett forskjellige diagnoser, og vi står jo i en forskjellig hverdag - men likevel er det mye likheter. Jeg har stått på mitt at ansvaret for sønnen min - det ligger hos meg. Jeg har han 24/7, utfører all fysio og trening på egenhånd og tar meg av medikamenter og utstyr selv. Han er sondeernært. Jeg kjenner jo den at langsiktig, så går ikke dette. Til større han blir, til tøffere vil det være. Kanskje du kjenner det litt igjen der... men å takke ja tilavlastning, det ligger langt inne.

Vi strekker oss så langt. Mye lengre enn noen andre vil kunne forstå. Grunnet kjærligheten vi har for vedkommende - den er så stålsterk at det finnes ikke maken. Og den gir oss en styrke til å overkomme mer enn det som kanskje til tider er menneskelig å gjøre.

Jeg håper dere kommer dere inn i rutinene igjen etter hvert, og får en fin sommer med mange flere gode minner å se tilbake på. Du er virkelig en inspirasjon for veldig mange, og sammen er dere litt av ett team.

Stor klem til dere begge.

suttung

16.07.2017 kl.18:23

Marlene Ytterland: Jeg kjenner nok begrensningen min, men kommer neppe til å ta hensyn til den. Da ville jeg sitte nokså ribbet igjen nåe engang alt er over, for det blir det jo en dag. Det er kun hennes sikkerhet som kan få meg til å gjøre ting på en annen måte. Hun er jo hele livet mitt da. Jeg vil vel tro at du nok også tenker slik.

Skriv en ny kommentar

suttung

suttung

64, Eidskog

Jeg er nokså anonym med få gode egenskaper, men en har jeg, en vilje av stål. Det handler mest om gullhjertet mitt som har fått diagnosen Alzheimer og om hvordan vi takler veien inn i det ukjente. Kjærligheten til min kjære Eli er den jeg blogger om.

Kategorier

Arkiv

hits