I skyggen av Alzheimer lever vi.

Nå har vi endelig fått satt oss ned for å slappe av litt og det er rimelig godt. Det er et slit å få litt endrede rutiner i medisinene på plass, men nå ser det ut til å gå litt bedre. Skulle ønske vi kunne slippe å innføre noe mer, men må man så må man det er ikke noe særlig at hun er så forvirret for da er det vanskelig å få noe utbytte av dagen. Det er dette med at hun ikke kjenner meg igjen som er den store stygge ulven. Helt siden nyttår har vi klart å holde henne i min verden,men nå er hun ut og inn av den verden flere ganger om dagen. I dag er det kun en gang jeg har merket at hun kjente meg igjen. Da fikk jeg to gode armer rundt halsen og så mange kysser at det var nesten så jeg mistet pusten. Det varte en litt over 1 time. Det er liksom slik at du må ha opplevd det for å forstå at noe slikt kan skje. Det går veldig fint allikevel for hun aksepterer jo meg som en venn som er god å ha. Det er bare om å gjøre å svare rett på de spørsmål hun har eller unngå å svare helt.

Jeg fikk et tips om en medisin som kan hjelpe mot dette av en i samme situasjon som oss og med google tilgjengelig lette jeg etter svar og det så bra ut. Får prøve få tak på noen på Sanderud å spørre om dette. Det ville lette situasjonen veldig om hun hadde forstått at vi er et par.

Tro meg jeg forstår om du ikke tror det er sant for det gjør ikke jeg heller. Hvordan kan noen glemme en som er der hver dag når du husker de du sjelden ser ???? Jeg forstår forklaringen, men ikke at det kan skje.

Jeg er så trøtt at jeg har vondt i hodet fordi vi prøver å få inn nye rutiner etter prøve og feile metoden og det koster mye krefter.

Det å bli kvitt Cap Gras Syndrom hadde vært til stor hjelp. Håper bare vi finner en løsning på det for resten skal jeg klare. Vi trives så godt når vi går slik ute og småprater som gode venner bsre hun , Vamp og jeg og tenk da for muligheter om jeg igjen kunne vært kjæreste. Det er så leit og ikke tørre ta rundt henne når jeg ikke er sikker på hvor jeg står. Det er å vente på at hun viser det.

Det var det jeg hadde, i morgen tenkte jeg ta med dere tilbake til min ødelagte barndom.

 


#blogg #omsorg #kjærlighet #alzheimer #demens #side2 #side3 #nettavisen #bloggnorge

14 kommentarer

Lotte

17.07.2017 kl.23:06

💙💙💙

suttung

18.07.2017 kl.07:44

Lotte: <3

Ei_heks

17.07.2017 kl.23:39

Ingen kan vel forstå, men vi kan føle med deg. <3

Skulle gjerne sendt deg en stor sekk med overskudd, men siden det ikke går får du nøye deg med en oppmuntrende klemmmmmmmm.

suttung

18.07.2017 kl.07:44

Ei_heks: Så veldig mye overskudd tror jeg det er lenge til jeg klarer opparbeide meg, men jeg kan gå veldig lenge på lite drivstoff. Det er snart 1 år siden alt ble forandret til det som er nå og forsiktig nedoverbakke.

maiken

18.07.2017 kl.00:03

Det må nok oppleves, dette med å ikke kjenne igjen sine aller nærmeste.

Og ekstra vondt er det siden hun er så ung og dere kunne hatt mange gode år foran dere, som par.

Men tillat deg også å la deg facinere litt eller undre deg over det som skjer med henne.

Tenk å gå inn og ut av tiden som hun gjør....

Og hvem ser hun i sitt eget speilbilde? ser hun seg selv som hun er nå, eller ser hun en 30 år yngre person.Mest sannsynlig det siste.Og da er det ikke så rart at hun vil jage deg på dør av og til....

Er spent på å høre mer om de nye medisinene. For øvrig er Sobril en god medisin, om den sløver og gjør en likegyldig, så er det bedre tenker jeg....

Det har gått veldig fort i det siste, og det igjen viser jo hvor lite man vet og greier kontrollere sykdommen. Man blir bare tilskuer

suttung

18.07.2017 kl.07:40

maiken: Jeg har lurt veldig mye på hva hun ser i speilet og jeg tror at det nok er et bilde fra lenge siden for hun er litt opptatt av det bildet som du ser på profilen min, da var jeg 18 og hun 16.

Seyran

18.07.2017 kl.00:23

Jeg hadde ikke mulighet å følge dere for noen dager (hadde ikke nett)... ❤❤❤❤

suttung

18.07.2017 kl.07:38

Seyran: Jeg skjønnte du var borte <3

Gerberra56

18.07.2017 kl.00:50

Jeg syntes det er tungt når min kjære forsvinner inn i sin verden, ennå kan jeg "prate han tilbake til meg" Og det er i de timene jeg er hos han.

Hvilke utfordringer og følelsemessige belastninger du da har, kan jeg bare ane bittelitt...

Håper dere begge har en natt med søvn og hvile!

suttung

18.07.2017 kl.07:37

Gerberra56: Det med at hun " forsvinner "er veldig slitsomt for da må jeg velhe ord hele tiden for ikke å skape missforståelser. Kroppskontakt går heller ikke da så det blir til at jeg prøver unngå det for det meste.

dvergpinschere i mitt hjerte

18.07.2017 kl.08:35

Håper dere får en god ny dag! Hver dag en et nytt kapittel, og man vet ikke hva dagen bringer! Ønsker dere ihvertfall alt godt! og føler med deg!

suttung

18.07.2017 kl.19:36

dvergpinschere i mitt hjerte: Jo da det får vi nok om vi greier å lage den god.

Heidi

19.07.2017 kl.00:00

Det er vondt å lese Atle og jeg har ikke svar.... jeg opplevde jo at min mamma ikke husket meg lenger, men trodde jeg var min datter? Det er mye innen dette jeg ikke forstår ja... Håper dere får en god natt ❤️

suttung

19.07.2017 kl.09:34

Heidi: Slik er det Heidi, men det går å ha det bra allikevel.

Skriv en ny kommentar

suttung

suttung

64, Eidskog

Jeg er nokså anonym med få gode egenskaper, men en har jeg, en vilje av stål. Det handler mest om gullhjertet mitt som har fått diagnosen Alzheimer og om hvordan vi takler veien inn i det ukjente. Kjærligheten til min kjære Eli er den jeg blogger om.

Kategorier

Arkiv

hits