Himmel og helvete.

 

 

#blogg #alzheimer #demens #helse #omsorg #kjærlighet #side2 #side3 #nettavisen #blogglisten #bloggno #bloggnorge


 

00.05 sier klokka på nattbordet med røde blinkende tall. Da var det slutt på sovinga her i huset, det ble nesten 2 timer i natt. Det måtte selvfølgelig bli slik når jeg var så optimistisk å begynne planlegge at kanskje vi ikke trenger antidepressiva. Beviset og belønningen kom i natt i form av vandring og romstering rundt i huset. Bra vi bare kom bare til planleggingen som jo var en drøm på ei rosa sky. Jeg trodde liksom at jeg skulle kunne ta tilbake livet vårt litt, men nei det er og blir borte. Med litt mindre medisiner tenkte jeg liksom at vi kanskje kunne få trent litt, gått litt i skogen og prøvd å lære nye gamle ting om igjen. Det begynner å bli litt lite utfordringer med runden over Vestfjell. Men nei da er vi i gang igjen. Jeg er trøtt og jeg er sint innvendig, men det får bli der inne for å vise sinne, skuffelse og at jeg ikke er så glad akkurat nå se den fella har jeg gått i før. Det var tidlig i sykdomsforløpet. Det tok lang tid og få henne til å forstå at det var sykdommen jeg var sint på. Kanskje forsto hun det aldri heller, men hun roet seg da.

Noen ganger blir man sint inni seg, det er bare menneskelig når du dag ut og dag inn prøver å legge alt til rette for at ting skal fungere best mulig og så krasjer alt på sekunder. Når hun kom hjem fra Sanderud etter oppholdet der 23/1 var jeg full av pågangsmot og hadde 1000 ideer om hva vi kunne gjøre for å bedre situasjonen. Alt gikk fint og hun tok imot læring. Nå snart 7 mnd senere står absolutt alt i stampe og veldig lite fungerer uten min hjelp. I tillegg har jeg fått en totalt kollapset mage i fanget som må tømmes 4 ganger i timen. Det er nok i hodet det sitter, men blir det så mye bedre for det ? Fra kl.00.05 til kl.01.00 fulgte jeg henne ned i første 3 ganger uten resultat. Å har hun vandret rundt resten av tiden.

Jeg sitter her på kjøkkenet mens Vamp sover ved beina mine og hun har sovnet på badegulvet.

Det er bekmørkt ute og enda mørkere i mitt sinn, jeg er trøtt, oppgitt og nokså på bunnen i det svarte hullet.

Når det lysner av dag må jeg ha ristet av meg nattens begivenheter og prøve få til en ny start for oss begge. Klarer jeg det ?

Jo jeg klarer det, jeg har vært på rundreise i alzheimerhelvetet før.

Veien blir til men du går heter det, men veien med alzheimer er smal, svingete og full av motbakker som virker som en enest lang utforbakke. Du kan aldri forberede deg på hva som hender neste dag.

Himmel og helvete er ikke så langt fra hverandre som du tror.

19 kommentarer

Heidi

12.08.2017 kl.02:25

Vi syns vi kunne se til verdens ende

og visste åssen åra ville bli,

da livet plut?slig svinga av fra veien

og tok en kronglete og ulendt sti.

Der stengte fjellet steilt på alle kanter,

da sa du stille «vi kan klatre, vi».

Vi følte kronglesti?n langs bratte stupet

og ingen av oss turde se i djupet.

Nå har vi fulgt den bratte, trange stien

med stup på si?ene i mange år.

Det kan nok hende vi misunner andre

den strake landeveien der de går.

Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,

og kronglestien har blitt veldig vår.

Det var den sti?n vi fikk, det hjelper ikke

å følge andres glatte vei med blikket.

Og vi har lært å ikke sture

over den rette veiens rike blomsterflor.

For det gror blomster også langs med sti?n vår,

og gleden over dem er like stor.

Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,

en må se nøye for å se de gror.

De ligger ofte skjult blant visne bla?er

men dufter ekstra sterkt på fine da?er.

La gå at det kan komme vonde ti?er

da sti?n vår kjennes vanskelig og bratt.

Men den har lært oss at det vokser blomster

på både slåpetorn og nypekratt.

Og ingen ting i verden er så vakkert

som nyperoser i ei sankthansnatt.

Og når vi sitter sammen kan vi kjenne

at også vår sti når til verdens ende.

suttung

13.08.2017 kl.11:17

Heidi: Vakkert Heidi. Håper også du finner støtte i diktet. Vi betaler en dyrekjøpt pris for kjærlighet <3

solveig

12.08.2017 kl.02:27

Keltisk velsignelse

Må veiene åpne seg for deg, min venn,

Og vinden blåse bak deg.

Må solen skinne på ditt ansikt

Og regnet falle mildt på dine marker

inntil vi møtes igjen.

Må du hele tiden være

i Guds hånd.

(Trad.)

Uavhengig av tro

suttung

13.08.2017 kl.11:14

solveig: Takk for det diktet <3
Sel om jeg nok ikke har noen tro så kan jeg godt høre både gudsord oget vers fra Koranen.

Elisabeth Öiseth Bjerklund

12.08.2017 kl.04:13

Läser alltid din blogg.Ingen lätt väg att vandra.Den här dikten från Solveig måste träffa bra på eran vandring i livet.I natten medans jag väntar på gryningen Från Vestmarka men bor nu i Årjäng.

suttung

13.08.2017 kl.11:12

Elisabeth Öiseth Bjerklund: <3 det gjør den. Skal hilse så mye fra Eli hun husker deg :-)

frodith

12.08.2017 kl.08:41

Jeg skulle ønske du fikk sove litt mer selv i det minste, for uten søvn blir det lite å gi. Håper du har fått deg noen timer på øyet etterpå. Sender over en klem

dvergpinschere i mitt hjerte

12.08.2017 kl.09:31

Ish...ja det er så sant..himmel og helvete er side om side..og lett å havne på begge sider...men når du tar bort noen medesiner så må du regne med en slitsom overgang..har selv gjort det..og det må ut av kroppen før du ser resultater..men samtidig så tror jeg nok hun kanskje trenger det! kroppene hennes trenger det..men som du sier..du prøver å feiler hele tiden..sånn blir det..men føler sååå med deg...og håper du får en fin dag, selv om natten har vært slitsom!

suttung

13.08.2017 kl.11:08

dvergpinschere i mitt hjerte: <3

Kristina

12.08.2017 kl.10:03

Enig med Frodith oppe her. Du må få deg hvile selv for å kunne være der for henne. Håper det ble noen timer på øyet til slutt <3

suttung

13.08.2017 kl.11:08

Kristina: <3

Ida

12.08.2017 kl.10:10

Når har du tid med teamet rundt, igjen? Kanskje greit å legge litt planer for hva dere gjør under hvordan forhold? Du skal jo leve oppi dette du og (som du har sagt tidligere; om du går ned for telling, så går det jo utover henne også). Dette med sykdommen blir jo ikke bra igjen, slik som en brukket fot blir bedre og normal igjen. Da handler det jo om å finne noe som er bra (nok) for dere begge. Avlastning hvert 6.uke? Hver 4.? Så du får sove, reiser bort, gå en tur dit du vil, bare være deg selv.. Jeg forstår det ikke er det du vil, det du tenkte - det dere tenkte. Men den gang visste ingen av dere det dere vet og føler nå. Dette er viktig, veldig viktig.. Ønsker deg en så god lørdag som mulig :)

(og til det jeg leste en dag om lesere i og utenfor bygda osv, vi bor stadig i Eidskog, men ip adressen sier vi er utenombygds, så tror du må ta ting med en klype salt der. Og jeg leser hver dag fortsatt, selv om jeg på langt nær får svart hver dag :).

suttung

13.08.2017 kl.11:08

Ida: <3 Jeg har planer for forandringer hele tiden, men føler at tiden er ikke inne for det enda. Malin og Gina følger med oss hele tida og teamet er på plass hver morgen. Du kommer va eidsivanett vil jeg tro.

Helene

12.08.2017 kl.10:42

Igjen - all ære for det du gjør for gullhjertet ditt..og for å føle deg bedre med deg selv..men som den ærlige og realistiske nordlænningen jeg er - husk bare på at den veggen er der - og den slår faen så hardt når du dundre rett i den. Alle har vi vel erfaring i at da er det bare å ta seg sammen, reise seg opp og forsere hindringa..men enkelte vegga er det ikke meininga at man skal bevege seg bak..der skal reisa stoppe.. Uansett..håper du får deg litt søvn inni støytan, og sender over masse gode, positive energia og tanka.. <3

suttung

13.08.2017 kl.11:04

Helene: <3 Får jeg en time med Vamp i skogen så har jeg nok drivstoff for å gå lenge. I går kveld fikk jeg det for jeg prøver venne henne til en stund aleine. Det gikk fint og både støvsugeren og bøtte/kost sto framme når jeg kom inn. :-D hun hadde ikke brukt dem men tanken var god den.

BM

12.08.2017 kl.11:56

Åh, det diktet som er skrevet øverst i kommentarene her, er et dikt jeg har lent meg på mange ganger. Margaret Skjelbred har skrevet flere dikt som treffer "hardt" deriblant et til som heter "det er aleine du er" det er et "hardt" dikt, det treffer midt i "fleisen" men på en måte gir det litt trøst, eller pågangsmot er vel kanskje et bedre ord, når dagene er grå mot svart. Jeg har under flere runder vært borti denne sykdommen, og jeg kan kjenne på det du skriver, selv om vi gikk i "vakt"! Jeg vil tro du og dere har forsøkt en del ting før, så jeg skal ikke begynne å ramse opp. Kanskje det ikke fungerte, eller ga så mye som ønsket, men jeg ønsker for deg også, en mulighet for god nattesøvn som også nevnt over her. Det er så úber viktig å ha sine egne primærbehov på plass, når man står i slikt. Behøver nok ikke skrive om dette heller. Vet du vet 🌺 Men ikke glem deg selv i livet.. Er jo så lett at det "blir sånn" når man står i det selv, så det er mennesker utenfor, som kanskje ser best. Mener det bare vèl, som alle andre som følger deg. Får nesten lyst til å foreslå både det ene og andre 🙈😃

suttung

13.08.2017 kl.11:01

BM: Vi har forsøkt noe og det fungerer dårlig uten medisiner som roer kraftig ned og det kan jeg ikke stå for. Hun er så snill og god når hun får sove nok. Måtte jo lese diktet og man få jo litt i fleisen med den fotnota for den er så veldig sann <3

12.08.2017 kl.21:10

Ja himmel og helvete er vel den eneste måten å beskrive dette på. Vet ikke om det er noen trøst , men jeg var i din situasjon for 3 år siden. Det jeg erfarte var at jeg klarer å takle så utrolig mye mer enn jeg noen gang hadde trodd. Men Gud hvor sliten og nedfor en kan bli. Jeg må bare si at Gullhjerte er veldig heldig som har en partner som deg. Jeg vet det er vanskelig, men prøv å få en liten pause inn i mellom. Husk at du må ha ett liv du også. Tenker veldig mye på dere. Ønsker dere en så fin helg som mulig. Mvh Haugesunds dama.

suttung

13.08.2017 kl.10:54

Anonym: Tusen takk til Haugesunds dama. Godt å ha en som har gått veien før <3

Skriv en ny kommentar

suttung

suttung

64, Eidskog

Jeg er nokså anonym med få gode egenskaper, men en har jeg, en vilje av stål. Det handler mest om gullhjertet mitt som har fått diagnosen Alzheimer og om hvordan vi takler veien inn i det ukjente. Kjærligheten til min kjære Eli er den jeg blogger om.

Kategorier

Arkiv

hits